Nordstjernen

Avgang Kirkenes med Ms Nordstjernen:
17. mars 2012

Kirkenes i strålende lav vintersol.  Kald vind som bet litt tannløst i kinnene.  En vakker dag for Nordstjernens siste reis.  En vennlig herre hjelper meg opp landgangen med kofferten.  Finner lugaren, et smalt dystert kabinett i bunnen av båten.  Gardinet er trukket for.  Jeg trekker fra, vil se ut på fjorden.  Umulig. Koøyet er skalket, jernlokket boltet, gardert.  Javel.  Går opp til lunsj.  Det bugner av grødens gaver, til venstre alskens fristende kjøttretter.  Til høyre ligger fiskeslagene, noen nakne og naturell, andre i saus og dill.  Jeg holder meg til fisk, Det er fastetid.  I morgen er det søndag og midtfaste, og ingen fastedag.  Alle drikker kildens klare vann.  Det samtales stille ved bordene på norsk, fransk, engelsk og endog lavmælt på tysk.  Det ligger noe i luften.  Mange av mine medpassasjerer har gjort denne reisen flere ganger før.  De har studert værmeldingene, i år som alle år forut.

Etter lunsj sitter jeg i salongen, studerer Paul René Gauguins utskjæringer på veggene.  Det er derfor jeg er her.  Jeg husker kunsten vagt fra 1956, en ung pike på vei ut i verden i det store skipet, enormt samlignet med elvebåten der hjemme.  Paul René’s havfrue duver forsiktig på veggen.   Tre små fisker følger henne, to fugler drar også i samme retning.  Pauls strek er lett gjenkjennelig.  Man minnes det samme utrykk i Hotell Vikings dekorasjoner.  Hotellet ble bygget i 1952.  Etter Nordstjernen kom fergekipet Bunte Kuh med hans videreføring i de store oppdrag han fikk på 50-tallet.  Undres om kunsten fra Hotell Viking er bevart, og den fra Bunte Kuh 1958?

Nu duver havfruen litt dristigere.  Opp og ned, hit og dit.  Salongen tømmes, folk vakler brebent ut. Jeg vil bli sittende rolig til det stilner.  Det stilnet ikke.  Kvalmen kommer snikende, nesten umerkelig, og så det plutselige attakk.  Panikk, pust rolig, ut og inn, duv ut herfra i samme takt som båten og syng, er jeg blitt fortalt.
Hvilken takt er det, trefjerdedel?  Jo, det er vals.  Hvilken vals kan jeg, en sjømannsvals, nei, passer ikke her, den er for lystig og dette er ramsalt alvor.  Vi er midt i fastetiden.  Den vanligste fastesalmen ligger lagret i hodet, den er sandelig også i trefjerdedels takt.  ”Det er en styrelse”, ville min mor sagt.  Jeg tar sats og fyker voldsomt opp og frem, drevet av valsen ”Se vi går opp til Jerusalem, i hellige fastetider” – det virker, får tak i trappegelenderet, skal til nederste dekk, – ”å skue hvor Jesus Krist Guds Sønn, i syndernes sted skal lide”.   O høye Himmel, trappen snur mens jeg er midt i den, den fører plutselig ikke ned, men opp.  Vent, pust rolig, ny sats, nytt vers:  ”Se vi går opp til Jerusalem, hvem ville med Herren våke, og så som vår Himmelske Fader vil, den smertens kalk å smake?”   Det funker igjen.  Jeg klarer meg.
Jeg er på neste trapperepos.  En mann står som en påle med slipset vannrett ut fra snippen.  Jeg styrer unna hans slipsspyd.  Manøvrerer inn i den smale korridoren.  En dame går foran meg, nei hun går ikke, hun bakker maktesløst mot meg.  Så farer hun fort forover, min kabindør blir synlig, jeg raver inn.  Saved!  Surrealisme som av Salvador Dali!  Jeg lover å overholde fasten, Herre.
Under dynen, folder hendene –  ”Salve Regina, Mater misericordiæ, vita, dulcedu, et spes nostra, salve”.  Dette er alvor.  Det meldes 35 sekundmeter i kastene.

 

Natt 1 ombord i Nordstjernen.

Skipet kastes opp på bølgetoppen, blir stående en stund i skummet, så bratt ned mot bunnen for å grave seg ned, så opp igjen.  Peer Gynts bukkeritt farer gjennom hodet, å måtte det ikke være flere båter på havet, skrekk og gru  ….båt fra oven, båt fra bunnen, møttes de i samme stunden.

Tidvis er det en viss rytme i rittet, opp på bølgetoppen og bratt ned, tre ganger i samme takt, men så kommer variasjonen.  Denne gang sidelengs ned i bølgedalen.
Hellige Maria, ad te suspiramus, gementes et flentes in hac lacrimalum vale.  Er jeg redd?  Egentlig ikke, det får gå som det går.
Neste anløpssted sløyfes.   Skipet blir liggende på været og bakker mot vinden,
lenge, lenge i beksvarte natten.  Køya ligger tverrskips, hvitt stramt laken.  Iblant klasker jeg fotsålene mot garderobeskapet, så tilbake med hodet mot veggen.  Langt fra kjedelig.  Maskinen arbeider på spreng, propellen dunker og svirrer.
Ørene, hele hodet er fullt av larmen.  Later som det er en lek som skal styrke balansen og forhindre sjøsyke.   Og mannskapet om bord.  Gud velsigne dem.
De vet hva de har å gjøre, i storm og stille.
Stormen stilnet.  Tante Sigrid ventet på kaien i Hammerfest.  87 år, liten og kvikk.  Jo visst hadde det blåst om natten, men tanter står gjerne uberørt og vanner sine blomster neste dag, ifølge Lillebjørn Nilsen.  Jeg tror ham.

Paul René Gauguins kunst om bord består av flere utskjæringer på plater montert på vegg i salongene.  Jeg vil komme tilbake til kunsten når jeg har fått bedre bilder.
Det er interessant kunst som kunstneren har arbeidet med gjennom flere dekorasjonsoppdrag.  Hotell Viking i 1952, Nordstjernen i 1956 og Bunthe Kuh i 1958.

 

 


Kunstneren Paul René Gauguin døde i 1976. Han etterlot seg materialbilder (collager), skulpturer, glassarbeider, grafikk og en mengde avisomtaler. Jeg har samlet avisutklippene helt fra 1947, da han hadde sin første utstilling, og til nekrologene i 1976. Det er blitt to store mapper med avisutklipp. Disse skal jeg ta med meg på turen fra Kirkenes til Bergen. Det er blitt 30 års kulturhistorie. Omtale av hans store oppdrag som dekorasjonene i Hotell Viking som ble bygget i 1952 i anledning vinter-olympiaden samme år. Dekorasjonene til skipet Bunte Kuh som ble bygget i 1956 er også omtalt i avisomtalene. I tillegg er det flere omtaler av kunstutstillinger han hadde på 50- og 60-tallet.


08.03.2012

Holder på å pakke kofferten for min sjøreise med hurigruteskipet Nordstjernen.

Comments are closed.